← Forsiden
Som oftest er det en eller flere av de nærmeste som sammen blir enige om hvem som skal sørge for gravferden. Dersom avdøde er over 18 år, kan han selv skriftlig fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for sin egen gravferd. Erklæringen må da være underskrevet og datert. Dersom en ikke har skrevet en slik erklæring, sier lovverket at avdødes pårørende over 18 år i følgende rekkefølge skal ha rett til å sørge for gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted. Ved uenighet mellom like nære pårørende, vil kommunen treffe de nødvendige beslutningene. Kommunens beslutning kan ikke påklages.
Dersom ingen sørger for gravferden, skal den kommunen som avdøde bodde i ved dødsfallet sørge for dette. Dersom avdøde ikke hadde bosted her i landet, skal den kommunen der dødsfallet har funnet sted, sørge for gravferden. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet. Den som sørger for gravferden bestemmer om det skal være kistegravferd eller kremasjon med urnenedsettelse. Den som sørger for gravferden er også den som bestemmer om det skal være en gravferdshandling og hvilken seremoni en skal bruke (kirkelig/borgerlig). De aller fleste vil nok søke å rette seg etter ønske fra den avdøde, men det er altså den som sørger for gravferden som bestemmer.
Ja, noen regler gjelder spesielt for urnegraver. F.eks. kan man ha mindre jordoverdekking på en urne enn på en kiste. Man må vente til fredningstiden er over mellom hver gravlegging av kister i samme grav, mens man kan sette ned en urne i en kistegrav allerede samme dag som en kistegravlegging har funnet sted, dersom det skulle være behov for det. Man kan sette ned inntil 6 urner i en kistegrav. Setter man ned en urne i en kistegrav før fredningstiden er over, vil man også regne ny fredningsperiode fra tidspunktet urnen blir satt ned.
Vi bruker gravemaskiner til å åpne og lukke en kistegrav. Om vinteren legger vi på teletiner for å kunne grave opp jorda. En teletiner må ligge på graven mellom 2-4 dager, avhengig av hvor dypt telen går. En kiste skal ha minst 0,8 m jordoverdekning. En urnegrav blir oftest gravd opp for hånd og skal ha minst 0,5 m jordoverdekning.
Alle som bor i Eidsvoll og Hurdal kommune har rett til gravplass på en av gravplassene. Dette gjelder også dødfødte når foreldrene ønsker det. Personer som ved dødsfallet var manntallsførte i kommunen, har rett på fri grav på gravplass i kommunen. Dette gjelder også om den avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd utenfor kommunen det siste året, og av den grunn ikke er manntallsført der. En forutsetning for rett til fri grav er at graven er tilvist av gravplassforvaltningen. Gravplassforvaltningen kan gi lov til at også avdøde personer uten bosted i kommunen kan gravlegges på en gravplass i kommunen, men det kreves da dekning av kostnader ved gravferden, jf. Gravferdsloven § 6. Dersom avdøde skal gravlegges i en annen kommune, kan en avklare det med gravplassmyndigheten i den aktuelle kommunen. Alle har rett til gravplass, uavhengig av tro og livssyn.
Dette blir som oftest bestemt i samråd mellom de pårørende og forvaltningsmyndigheten.
Det er mange som selger gravsteiner, både lokalt og nasjonalt. Det er ingen krav til hvem du skal bruke. Man kan også bruke stein fra fjellet, elva eller naturen ellers, om man ønsker det, og få inngravert navn på denne. Det som er verdt å merke seg, er at gravferdsforvaltningen skal godkjenne gravsteinen/gravminnet du setter opp, og det skal også plasseres på tilvist plass. Det er krav om sikring av gravsteinen du setter opp, slik at denne ikke velter. Stående gravminne i stein skal festes til fundament/sokkel i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke, rustfrie bolter. Fundamentet til gravsteinen skal graves ned slik at det flukter med terrenget rundt. Det kan bare settes opp ett gravminne per festet gravsted. Det er familien/de pårørende som eier gravsteinen, og som er ansvarlig for sikring, tilsyn m.m. av denne.
Ut fra lovverket skal en urnenedsettelse skje senest 6 måneder etter dødsfallet.
Det er viktig at jordmassene omkring graven får feste seg og stabilisere seg før en setter opp en gravstein. Dette for at gravsteinen ikke skal sige, bli skjev eller velte. Montering av gravminne kan først skje etter at gravplassmyndigheten har godkjent gravminnet og merket stedet det skal stå. Det kan ikke settes opp tidligere enn 1 måned etter gravlegging av kiste. Gravminne på urnegrav kan settes opp umiddelbart etter urnenedsettelsen. Det er anledning til kun ett gravminne per grav/gravsted.
Ja. Det er anledning til å samle navn på f.eks. ulike familiemedlemmer på en felles gravstein. (Tidligere var dette ikke lov, men den regelen er endret.) Det er likevel ikke lov å ha navnet på flere steder, f.eks. både der en er fysisk gravlagt og på en felles gravstein. Mange bruker denne regelen til å samle flere navn på en gravstein og slette graver som ellers ligger spredt på gravplassen. Man har også anledning til å få føyd til navn på personer som f.eks. har omkommet på havet eller i krig, og som aldri har blitt funnet igjen.
Det er de pårørende selv som oftest avgjør hvem som skal stå som fester for en grav. Vanligvis er dette den nærmeste pårørende, f.eks. ektefellen til avdøde eller et av barna. Festeansvaret må være skrevet på en person og ikke f.eks. et firma. Ved uenighet om hvem som skal overta festeavtalen som den avdøde hadde ansvar for, må saken legges fram skriftlig for gravplassmyndigheten i Eidsvoll og Hurdal.
Gravminnet skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2 m³ og vekten ikke overstiger 300 kg. På graver mindre enn 2,4 x 1,2 m skal gravminnet ikke være høyere enn 80 cm, bredere enn 75 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,1 m³ og vekten ikke overstiger 150 kg.
Stående gravminne i stein skal festes til fundament i stein med to 15 cm lange og 12 mm tykke rustfrie bolter. Fundamentet skal ha en form og en størrelse som sikrer at gravminnet står stabilt, og skal i bunnen ha en anleggsflate som er dobbelt så bred som gravminnets tykkelse. Fundamentet kan være opptil 10 cm lengre enn gravminnets bredde. Gravminne som er mer enn 60 cm høyt skal ha en fundamentdybde som utgjør minst 20 % av gravminnets høyde over bakken. Fundamentet skal ikke være synlig over bakken.
Gravplassmyndigheten i Eidsvoll og Hurdal skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp på gravplassen.
Nei, man kan ha felles gravstein for flere graver; f.eks. har man ofte en felles gravstein for et ektepar. Ekteparet er gjerne gravlagt ved siden av hverandre i to graver, men har felles gravstein. Når man da får krav om festeavgift, får man krav for to graver. Festeavgiften blir ikke regnet ut fra hvor mange gravsteiner man har eller hvor mange som ligger gravlagt der, men ut fra hvor mange fysiske graver som er brukt. (Merk at den første graven i en ny festeavtale er fri i 20 år. I denne perioden betaler man bare festeavgift for graven som er reservert ved siden av den frie graven.)
Det er ulike lokale regler for festing av graver. I Eidsvoll og Hurdal er festetiden 5 år om gangen. En får feste ei grav så lenge en selv ønsker det, og festet blir fornyet ved å betale festeavgift for graven. Dersom en ønsker å slette en grav/si opp festet, må en gi gravplassmyndigheten skriftlig melding om dette. Festeren kan da fjerne gravminnet selv, eller be gravplassmyndigheten fjerne gravminnet. Gravminnet blir da oppbevart 6 måneder, før det blir sendt til pukking.
Gravplassmyndigheten er ikke ansvarlig for skader på grav eller gravutstyr ved naturkatastrofer, hærverk, tyveri o.l., med mindre det skyldes uaktsomhet av de som arbeider på gravplassen. Gravplassmyndigheten har dermed ikke erstatningsansvar for skade på gravminne, dekorgjenstander på gravminnet eller i plantefeltet, innramming av plantefeltet, eller planter i plantefeltet når skaden skyldes vanlig drift av gravplassen. Et gravminne må være av et materiale som er holdbart og som krever lite vedlikehold. Gravminnet må tåle de påkjenningene det blir utsatt for ved vanlig drift og vedlikehold på gravplassen. Det er fester (de pårørende) som eier gravminnet og som er ansvarlig for tilsyn, vedlikehold m.m. av dette.
Plantefeltet kan være opp til 60 cm bredt, men ikke bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lenger fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Plantefelt som ikke beplantes og stelles, skal tilsås av den ansvarlige eller bli tilsådd av gravplassbetjeningen. Vekster som plantes, må ikke overstige gravminnets høyde eller gå ut over plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk. Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt kantstein som flukter med terrenget omkring. Kulesteiner, hekk eller annet materiale tillates ikke som innramming. I minnelunden er det opprettet et eget anvist sted for å legge ned blomster og lys. Festeren har rett og plikt til å stelle og holde i orden det gravstedet vedkommende har ansvaret for.
Nei, festeavgiften blir regnet per grav, og ikke ut fra hvor mange som er gravlagt der, eller hvor mange gravsteiner man har. En grav kan derfor være gjenbrukt flere ganger, uten at dette får konsekvenser for festeavgiften. Man betaler festeavgift per fysisk grav i bakken.
Ved opphør av festet har du rett til selv å fjerne gravminnet. Dette må skje innen seks måneder etter at skriftlig ønske om sletting av grav er oversendt gravplassmyndigheten. Hvis du ikke ønsker å fjerne gravminnet og eventuelt gravutstyr selv, tilfaller dette gravplassen, jf. gravplassloven § 18. Vær da oppmerksom på at gravminnet kan bli stående lenger enn seks måneder.
§ 18 i Gravplassloven sier: Et feste opphører når festetiden er ute. Når festet opphører, skal festeren om mulig gis anledning til å fjerne gravminne og lignende innretning fra gravplassen. Det som ikke er fjernet fra gravplassen innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen. Gravminne av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående på gravplassen.
I regelen gjøres det hver 14. dag, men kan variere ifht værforhold og kapasitet ellers.
I regelen kommer en urne fra krematorium tilbake til gravplassmyndigheten to uker etter avholdt seremoni.
Graver fra middelalderen og samiske gravminner som er fra oldtiden eller middelalderen (inntil år 1537) er automatisk fredet; ref. Kulturminneloven §4. Fredede graver kan ikke gjenbrukes, og gravminnet/gravsteinen kan ikke flyttes uten godkjenning fra fylkeskommunen. Det må da søkes spesielt for hver gravstein, med foto av steinen m.m. Det kan også være andre grunner til at en ønsker å verne noen graver spesielt. Målet er å få laget verneplaner for alle gravplassene etter en grundig vurdering av hvilke gravminner som bør tas vare på for ettertiden. Vilkår for vern kan være utforming (at en ønsker gravminner som representerer ulike stilarter og tidsepoker), materialbruk (f.eks. særegent materiale eller lokale steinsorter), inskripsjon, hvem som er gravlagt (en person som har lokalhistorisk betydning). Vernede gravminner uten fester, må gravplassforvaltningen selv ta ansvar for - det er derfor avgrenset hvor mange gravminner som kan inkluderes i en slik verneplan. Endelig beslutning i slike saker fattes av fellesrådet.
Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg
→