Former for graver og gravlegging

Den som er ansvarlig for gravferden har ansvar for å bestemme om avdøde skal kremeres eller gravlegges i kiste. Det er gravplassmyndigheten som tilviser hvilken grav som skal brukes.

Rett til gravplass

Gravferdsloven slår fast at personer som er bosatt i en kommune ved sin død, har rett til fri grav på nytt gravsted anvist av gravplassmyndigheten.

Hvilken gravplass det kan tilbys gravsted på, avgjøres normalt ut fra avdødes folkeregistrerte adresse. Det skilles mellom urne- og kistegraver, samt mellom ulike typer gravsteder. En urne kan settes ned i en kistegrav, men ikke motsatt. Dersom familien har et eksisterende gravsted, kan dette som hovedregel benyttes dersom det er plass og gravstedet er i brukstid.

Antall graver som kan festes til et gravsted varierer ut fra gravtype og lokale retningslinjer. I særskilte tilfeller kan det være mulig å søke gravplassmyndigheten om utvidet feste.

Begravelse

Begravelse er en seremoni der kisten senkes i jorden. Dette skjer vanligvis samme dag som seremonien gjennomføres, enten direkte etter seremonien eller på et senere avtalt tidspunkt.

Tidspunkt for kistenedsettelse avtales med gravplassmyndigheten. Vilkår for bruk av seremonirom og eventuelle kostnader kan variere mellom kommuner.

Bisettelse

Bisettelse innebærer en seremoni etterfulgt av kremasjon. Seremonien avsluttes i kirke, kapell eller annet seremonirom, og urnenedsettelse skjer på et senere tidspunkt.

Kremasjon kan gjennomføres med mindre det er kjent at dette var i strid med avdødes ønske. Eventuelle avgifter knyttet til kremasjon dekkes av de pårørende. Nærmere vilkår kan variere lokalt.

Kistegrav

En kistegrav benyttes ved gravlegging av kiste. Det finnes ulike typer kistegraver, som enkeltgrav og dobbel grav, avhengig av lokale forhold.

Regler for bruk, fredningstid, feste og mulighet for senere gravlegging varierer mellom gravplasser og kommuner. Gravplassmyndigheten kan gi informasjon om hvilke løsninger som er tilgjengelige lokalt.

Bruk av eksisterende grav

En eksisterende grav kan i noen tilfeller benyttes til ny gravlegging, forutsatt at gjeldende fredningstid er utløpt eller at lokale regler åpner for dette.

Alle kistegraver kan som regel også benyttes til urnenedsettelse. Vilkår og eventuelle avgifter fastsettes av gravplassmyndigheten.

Urnegrav

En urnegrav benyttes til nedsettelse av askeurner etter kremasjon. Det finnes ulike typer urnegraver, blant annet ordinær urnegrav, urnegrav i navnet minnelund og anonym minnelund.

Antall urner, fredningstid, festevilkår og utforming varierer mellom gravplasser. Gravplassmyndigheten kan gi nærmere informasjon om tilgjengelige alternativer og lokale regler.

Urnenedsettelse

Urnenedsettelse er når askeurnen settes ned i en grav etter kremasjon. Urnen settes normalt ned så snart som mulig etter kremasjonen, og senest innen lovpålagt frist.

Tidspunkt avtales med gravplassmyndigheten. Urnenedsettelse kan gjennomføres med eller uten pårørende til stede, etter ønske.

Askespredning

Askespredning kan gjennomføres etter søknad til Statsforvalteren. Dersom avdøde ikke selv rakk å søke, kan pårørende gjøre dette dersom det kan dokumenteres at askespredning var avdødes ønske.

Ved askespredning settes det ikke opp gravminne på gravplass. Statsforvalteren er ansvarlig myndighet for behandling av søknader.

For mer informasjon om askespredning og søknadsskjema, se statsforvalteren.no/portal/folk-og-samfunn/askespredning →

Trenger du mer informasjon?

Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg →